Jeg har i flere måneder gått og gledet meg til å bli student igjen, men akkurat nå føles alt bare… feil. Studieplass og bosted er i boks, men jeg vet ikke lengre hva jeg vil. Jeg mistet hybelen jeg ville ha, fordi innsendingsfrister ble glemt til fordel for flyttestress og ny jobb, og et eller annet sted midt mellom alt sammen forsvant også motivasjonen. Ny hybel er i boks, men jeg var innstilt på å dele kjøkken og bad med én annen person – ikke 6-8…
Har en back-up plan, men utdanning er trygt, nødvendig, fornuftig og blablabla – mens det å bruke opp alle pengene sine på reiser og opplevelser er alt annet enn det… Men det er så veldig mye mer, på en helt annen måte. I midt hode høres plan b tusen ganger bedre ut, men… Jeg skulle ønske jeg hadde noen for å ta avgjørelser for meg, for jeg stoler ikke på min egen dømmekraft – og da hadde jeg hatt noen å skylde på dersom alt går skeis. For tenk om det jeg velger viser seg å være feil, tenk om jeg mislykkes, tenk om jeg angrer – tenk om det alternativet jeg valgte bort ville vært det riktige.
Betalingsfristen på ny hybel er i dag, og jo mer jeg tenker over alternativene, jo mer usikker blir jeg.

Et par bilder jeg tok her om dagen.
